HVA GJØR DU NÅR HJERTET SIER EN TING, OG HODET NOE ANNET?

Hjertet har en forstand som forstanden ikke forstår, sies det.

Er det tilfelle, mener du? Vi mennesker får ofte mange muligheter, og må ofte bestemme oss for hvilket valg man skal ta. Skal man følge hjertet eller skal man følge hodet? Hva er det beste?


Hodet. Hodet tenker alltid logisk. Det analyserer og ser ting fra mange sider. Dette kan ende opp med at man blir ganske svett i luggen - du analyserer kanskje litt for mye; du blir enig med deg selv om en ting for så å konkludere om at det kanskje ikke er det rette likevel. Det kan tilslutt bli en vond sirkel, det hele kan tross alt foregå over lengre tid. Du blir ikke enig med deg selv - skal man gjøre det ene eller skal man gjøre det andre?

Hjertet. Jeg vil si at hjertet er en stor klump med samvittighet, ærlighet og kjærlighet. Som vi lærte i Pinocchio så slår samvittigheten tilbake med samme mynt, som regel. Samvittigheten lyver ikke. Men, kan vi legge disse tre ordene under ett ord? Ja. Følelser.
Følelser forandrer seg - og kan lure en trill rundt..



Vi vet at følelser er positivt og negativt. Vi vet også at følelser har så stor innvirkning på både hjertet og samvittigheten, og dette kan medføre at vi føler oss lurt. Vi har vel alle blitt skuffet engang når vi har håpet på noe så sterkt at vi til slutt innbiller oss ting som ikke er tilfelle.
.. eller er jeg alene på den biten?
Plutselig må man bare bite i det sure eplet og takle det.

Vi jenters hjerner og følelsesliv vil jeg påstå er ganske komplisert. Vi kaster oss ut i kjærlighetsaffærer som allerede fra starten er dømt til å misslykkes før det hele har begynt. Hvorfor? Jo, fordi vi hører på hjertet. Vi vil så gjerne at det skal fungere, og når vi endelig får sannheten slengt i ansiktet så vil vi ikke skjønne det heller. Vi lever i håpet. Iallefall jeg.

"Don't mistake my kindness for weakness" sies det. Vi vet også at kjærlighet gjør blind.

Synes du det er rart at det motsatte kjønn har problemer med å forstå seg på kvinner?
Well, ikke jeg. Det er ikke alltid jeg forstår meg på meg selv engang..

Hvilken del styrer dine valg, hjertet eller hodet?
Hvilken av dem har rett til syvende og sist?

eowithraviel

28.aug.2010 kl.08:53

Utrolig bra innlegg! Og nei, du er ikke alene. Sliter med en lignene situasjon akkurat nå. Og det skal jammen ikke være lett! hos meg er det sånn 50/50. Noen ganger lar jeg fornuften styre, men om følelsene er så sterke at de overgår fornuften, så er det liksom ikke så mye man kan gjøre med det.

Mariel Alexandra

28.aug.2010 kl.09:16

Hei! Et utrolig bra innlegg. Det er kjempe vanskelig. Jeg tror at ofte skjønner man at noe er galt, men håpet eller drømmen om noe gir deg drivkraft til å fortsette. Jeg syns ikke det er rart at det motsatte kjønn kan ha problemer med å forstå. Men noen gutter er så enkle at det nesten blir for enkelt å forstå seg på dem. Den største feilen vi jenter ofte gjør er å ha tro på fremtidige forandringer, for mest sannsynlig skjer de ikke. Vi burde heller relatere oss mot det som er realistisk her og nå, og ta fremtiden (og de forandringene som evt. vil kommer) når de kommer. :)

jummymummy

28.aug.2010 kl.09:56

Jeg mener hodet før hjerte, det kan spare deg for mye smerte!

Min erfaring vertfall! men det er ikke alltid så lett, så klart!

XtraSpenst

28.aug.2010 kl.10:12

Wow, så bra skrevet :0) Nesten så jeg har lyst til å Låne litt av teksten din.....

Kjenner meg godt igjen ja....

Håper du får en fantastisk dag :0)

Thinker

28.aug.2010 kl.12:36

Jeg har følgt hjertet mitt men vet ikke om det var det rette å gjøre, men tror det. Hjertet er tross alt det som forteller oss hva vi føler og ikke hva som er smart å gjøre. Og noen ganger er det smart å gjøre det man føler selv om det ikke er den beste løsningen i følge huet. Følg hjertet ville nok jeg gjort hvertfall...

Stine Marie Aas

28.aug.2010 kl.14:28

Hjerte mitt tar stort sett alle valg. Ikke rart at ting går galt 90% av gangan..

Æ kan læse hle greia nu :)

» Gavin.

28.aug.2010 kl.17:29

eowithraviel: Så hyggelig, tusen takk!

Nei, det er søren meg ikke lett. Er veldig mye for og imot-faktorer i bildet, vanskelig å bestemme seg for hvilken man skal velge.. Og bestemmer man seg for det ene så kommer samvittigheten snikende inn. Noe herk spør du meg!

» Gavin.

28.aug.2010 kl.17:32

Mariel Alexandra: Hei! Så hyggelig, tusen takk :-)

Helt enig! Kunne ikke sagt det bedre.

» Gavin.

28.aug.2010 kl.17:35

XtraSpenst: Tusen takk for det! Utrolig koselig å høre.

Du kan selvfølgelig kopiere og ''låne'' tekst fra meg, såfremt du oppgir at det er hentet fra meg.

Takk, samme til deg :-)

» Gavin.

28.aug.2010 kl.17:43

Thinker: Ja, det er sant. Men man må også være realistisk.. uheldigvis ;s

» Gavin.

29.aug.2010 kl.07:28

Thinker: Ja, det er sant. Men man må også være realistisk.. uheldigvis ;s

» Gavin.

29.aug.2010 kl.07:32

Stine Marie Aas: Ser den. Her lar man hjertet bestemme og til slutt sitt man der som et spørsmålstegn. Ganske surt!

Weh! Så bra 8)

kristian Trones

10.sep.2010 kl.05:01

Fint innlegg! læs vanligvis ikke blogga, men du e flink å skrive om ka du føle :)

Mitt tips e : Følg hjertet! å prøv 100%! da KAN du ikke angre etterpå, førdi du vet at du har gjort ditt førr at d ska funke.

Selvfølgelig enkelte tilfella det ser helt umulig ut, der hjertet har så inderlig løst, men hjernen sir totalt nei. Men e d 50/50, så hør på hjertet. Blir man skuffa så blir man skuffa, men you win some, you lose some.

Den som intet våger intet vinner :)

» Gavin.

12.sep.2010 kl.20:25

Kristian Trones: Hei!

Så koselig å høre, tusen takk :-)

Det e helt rett det du sir. Har som regel fulgt hjerte mitt hele veien, men når man i lengden bi skuffa om og om igjen så vet man egentlig ikke ka man ska gjør. Ska man ta å råsjangs og følge det hode sir før en gangs skyld eller ska man gjør som man alltids har gjort - følge hjertet? Uansett ka man gjør så må man nesten bare prøv å se det positive i det, og tenke at man bi ei erfaring rikere, uansett ka det ende med. :-)
» Gavin.

» Gavin.

19, Narvik

Hei! Jeg er et menneske med 10 fingre, 10 tær og innovertiss av typen ''håpløse kvinnfolk'' som nå er på mitt 20. år. Jeg er verken gravid, har ikke kreft eller spiseforstyrrelser - bare et fritidsproblem! Spørsmål eller sponsor? Kontakt meg på Solveig_Gavin@live.no.